Oppsummering 2012 sesongen

Da nærmer det seg slutten av 2012 og vi har(for en stund siden) avsluttet havåljakten for denne sesongen.
Det har blitt noen turer til siden sist innlegg som har medført at totalten for sesongen har økt fra 50 til 55 havåler på land. Av de fem siste var 3 over 10 kg, med denne på 15,3 kg i topp. Med andre ord en grei avslutning på sesongen.

Totalt sett havnet jeg altså på 25 havåler i år med en på 26,54 kg i topp og Flem hadde også en strålende førstesesong med 24 åler på land, hvor den største var 16,8 kg.

Med det lar vi havålen få fred noen måneder før vi til neste høst forhåpentligvis er på plass igjen for å lure opp både flere og større havåler.

Takker for alle som har fulgt med på bloggen i år og ønsker dere alle et godt nytt (fiske)år!

Jubileumsål!

Siden det var meldt en liten periode med roligere vind og uten regn i går bestemte jeg meg for å prøve meg en liten tur. Flem kunne ikke være med denne gangen, så jeg endte opp med å fiske aleine, noe som egentlig er langt fra optimalt under havålfisket, men om man forbereder seg godt og har sikkelig landingsutstyr går det nå greit.
Siden det bare skulle være en snartur valgte jeg ei kai i nærheten som det er greit å lande fisk på aleine sålenge det er flo, noe som passa godt i går.
Etter å ha fått lempa utstyret ut av bilen var jeg kjapp med å rigge opp ett par stenger og agnet som vanlig opp med heil makrell.

Deretter begynte jeg å legge klart alt av utstyr for landing, avkroking og veiing da det plutselig begynte å pipe på en velkjent måte i eine nappvarsleren. Var kjapt ute med å løfte stanga og kjente med det samme at det fremdeles var liv i andre enden så jeg sveiva opp forsiktig opp slakken i sena og smelte til med tilslaget. Igjen ble det full stopp halvveis i tilslaget og med et kontant svar i andre enden. Ålen gikk rett i revers med lange tunge drag som vanlig. Første halvminuttet gikk stortsett bare med til å stå å holde imot før jeg etterhvert fikk begynt å pumpe den innover, fremdeles med ganske mye motstand i andre enden og flere lange tunge drag utover. Etter hvert begynte den å nærme seg land og jeg begynte å bli veldig spent på hvilke størrelse den hadde da det ikke var noe ekstrem tyngde, men samtidig hadde den noen av de lengste og tyngste draga jeg har opplevd fra havål. Etter hvert såg jeg buken på den langt nede i mørket og kunne raskt konkludere med at den var stor, men ikke heilt så stor som jeg hadde håpt på.
Etter å ha fått den opp til overflata og latt den rase fra seg litt tok jeg fortommen i eine hånda og håven i andre og lente meg over kanten for å få lurt den inni håven. Fikk lirka håven under den og med et kjapt drag var den trygt i håven. Selv om dem er komt i håven har dem en fenomenal evne til å åle seg ut, så jeg var kjapp til å løfte den opp og få den opp i stampen med vann jeg hadde stående klar.

Etter å ha fått pakka ut vekta og tarert med en ny tom stamp løftet jeg den over og vekta stoppa på 20,96 kg. Fikk også lagt ut en presenning så jeg fikk målt og tatt noen kjappe bilde av den. Ikke heilt enkelt å få noe nøyaktig lengdemål aleine, men i de 2 sekunda den låg stille og utstrakt kom jeg frem til 185 cm og et rundmål på 57,5 cm.

For å få slippe den ut igjen så fort som mulig tok jeg meg ikke bryet med å prøve selvutløserbilde, så blei bare et enkelt bilde med metermålet i bakgrunnen.

Før jeg fikk agnet opp stangen igjen hadde jeg ett nytt run på den andre stangen. Også her var det grei tyngde, men skjønte fort at den ikke var av samme størrelse som den forrige. Så jeg sveivet den kjapt opp og fikk den i håven. Etter å ha veid den til 13,2 kg bestemte jeg meg for å sette den ut igjen med det samme for å prioritere å få ut igjen agna.

Igjen tok det ikke mange minutta før det runna på nytt og bare noen sekund seinere runna det på den andre stanga. Siden jeg sto med ei stang i handa valgte jeg bare å ta den først, kjente det var liv og smalt til med tilslaget. Det ble bom stopp, men desverre i en stein eller noe sant. Samtidig hadde runnet på andre stanga stoppet opp, så jeg bytta stang fort og ventet på å kjenne anntydninga til liv. Det tok sin tid og etter å ha ventet ei stund uten å kjenne nokke prøvde jeg meg på å løfte agnet for å se om noe hang på, men det kjentes alt for lett ut og etter å ha sveivet opp viste det seg at det aller meste av agnet var borte vekk.

Etter å ha slete av takkelet på stanga jeg satt fast og fått på nytt agn på begge stengerne skulle det ta ei stund før det skjedde noe mer, faktisk så lenge at jeg hadde begynte å pakke sammen utstyret. Dreiv å pakket sammen den første stangen da det igjen runnet på den andre stangen jeg fremdeles hadde ute.
Siden jeg var på plass med det samme satt tilslaget greit, men også denne kjente jeg med det samme ikke var i nærheten av den første, så sveivet den greit inn og fikk lempet den i håven. Også denne var rundt den samme størreslen som den på 13,2 kg, muligens litt mindre, men siden vekta allerede låg i bilen fikk den seg bare en kjapp tur på land for avkroking.

Den siste var forøvrig havål nummer 50 for sesongen, så begynner å bli noen på oss i år.

Nok en havåltur

Da var vi nok en gang på tur etter havålen. Etter å ha plukket opp Flem bestemte vi oss for å prøve en plass det er en stund siden vi har testet. Etter en liten kjøretur var vi på plass og var kjapp med å rigge opp stengerne. Som vanlig agnet vi opp med heil småmakrell og etter å ha fått lempa dem ut begynte ventinga.
Som vanlig begynte det veldig rolig, men etter en knapp time kom første runnet på ei av mine stenger.
Til å begynnne med kunne det minne om ål, men når jeg fikk tatt opp stanga og satt tilslaget ble det avkreftet med det samme. Vi var begge kjapt enig i at det måtte være en torsk og etter litt sveiving kom det opp en torsk på 3-4 kg. Ikke helt det vi er ute etter på denne tida av året på denne plassen, så den ble sluppe ut igjen.

Etter dette ble det igjen stille en stund før Flem merket noe smånapping i tuppen av en av hannes stenger og et øyeblikk seinere begynte det å pipe. Også denne gangen satt tilslaget, men desverre kunne denne også avskrives som feil art med det samme, noe som ble bekreftet når ei lita lange kom en snartur opp på land.

Det hadde nå gått noen timer nå og det var definitivt ikke noe anntydninga til havålaktivitet, men plutselig hørtes en kjent piping fra en av mine nappvarslera. Fikk tatt opp stanga og kjente at det var liv i andre enden så jeg satt tilslaget med det samme.
Når stangen var halvveis i tilslaget blei det bom stopp og et øyeblikk seinere begynte den kjente rygginga i andre enden. Flem fikk med seg bøyen i stanga og sto klar med både håven og kleppen før jeg viste ordet av det. Etter å ha stått holdt igjen ålen som kun ville utover ei lita stund fikk jeg endelig startet å pumpe den inn, fremdeles med lange tunge drag innimellom. Denne også fulgte greit med innover sålenge den fikk holde seg nært bunnen, men som vanlig livnet den godt til når den begynte å nærme seg land og etter litt fikk jeg den såppas opp at vi fikk skimte buken på den nedi vannet. Vi konkluderte kjapt med at den måtte være minst like stor som den forrige.

Etter å ha fått den ytteliger opp noen meter ville den ikke mer og bestemte seg for å stikke utover igjen, men siden jeg såg den satt godt var det bare å kjøre hardt mot hardt og skru opp bremsa enda mer for å hindre den i å kjøre seg fast i noe. Men den ville ikke gi seg heilt med det samme, så den prøvde flere ganger på å stikke ned igjen før Flem fikk lurt den inn i håven.

Etter å ha funne frem den lille vekta som går til 25 kilo hektet vi den på veienettet og løftet den opp, men ganske kjapt sto det ERR i displayet, så vi måtte pakke frem storvekta og etter å ha fått tarert med en 90l stamp på vekta fikk vi løftet ålen oppi og lest av vekta. Den var desverre ikke mye over 25, men 26540 g er nå en velvoksen ål. Målte den forøvrig til 194,5 cm og med et rundmål på 62 cm gjør at den er blant de feiteste vi har fått opp. Hvorfor den var såppas rund skulle vi finne ut av etterpå når vi holdt på å veie den, da den gulpa opp en lyr vi målte til knappe 58cm. Tydligvis en sulten ål!

Den var ikke veldig interessert i å bli tatt bilde av, men blei nå ettpar alikavel.

Etter dette skjedde det ikke stort, så noen tima seinere pakka vi sammen. Aktiviteten har definitivt avtatt i det siste, så begynner nok å nærme seg sesongslutt for i år.

Conger!

Da var det gått ei stund siden sist tur, så det begynte virkelig å bli på tide med en ny tur. Værmeldinga meldte litt regn og vindstille, men når vi ankom fiskeplassen skulle det som vanlig vise seg å være motsatt, med lettskya oppholdsvær og en god trekk fra sørvest. Siden det alt hadde vært mørkt ei stund var vi kjapp til å rigge opp stengerne og få ut agna. Vinden var fremdeles tidvis frisk og iskald så vi fant oss kjapt en plass i  le for den og starte ventingen.

Etter en liten time kom første nappet på en av mine stenger og vi kunne raskt konstatere at det var snakk om ål. Etter å ha tatt opp stanga og forsikret meg om at den ikke hadde sluppe agnet satt jeg tilslaget og endelig var det sikkelig tyngde i andre enden. Flem var derfor kjapt ute med å gjøre seg klar med både håven og kleppen. I starten var det som vanlig lange tunge drag i det ålen begynte å rygge, men etter å ha holdt den igjen ei stund begynte den å gi seg med rygginga så da var det bare å begynne innsveivinga. Fremdeles hadde den en god del tunge drag innimellom, men kom nokså greit innover sålenge den fikk følge bunnen. Etter hvert som den begynte å nærme seg land og dermed blei løfta fra bunnen våkna den virkelig til liv igjen, men med kraftig utstyr gikk det greit og etter ei lita stund kunne den hvite buken skimtes nedi vannet og vi kunne raskt konkludere med at det var bra lengde på den. Etter hvert som den kom heilt opp i overflaten begynte hoderistinga og egentlig den mest kritiske delen av fighten. Den kom heldigvis inn på en grei plass så Flem bestemte seg for å ta den dirkete med håven. Etter å ha fått kontroll på blyet som flakser vilt gjennom lufta på grunn av hoderistinga gikk ålen greit i håven og jeg kunne endelig puste lettet ut.
Etter å ha fått sett nærmere på den var vi enig om at den iallefall var over 20 kg, men siden bare noen få cm forskjell på bukmål og lengde kan gi ganske store utslag på vekta når dem kommer opp i disse størrelsane måtte vi frem med vekta. Etter noen spente sekund stoppet den på 23,7 kg og med en lengde på 191 cm og et rundmål på 58,5 cm var det en godt voksen ål.

Siden det fremdeles var tidlig på kvelden var det bare å få ut agnet igjen og vente på nestemann.
Det var jevnlig aktivitet på stengerne, men mange ville ikke sitte eller slapp agnet etter kort tid. Fikk riktig nok opp noen etter hvert, fra ca 6 kg og nedover, men siden det har blitt nok av disse i år ble dem kjapt avkroket og sluppe ut igjen.
Det ble totalt fire denne gangen så totalen for året er nå oppe i 46 stykker.

Vind, bølger og havål

Ettersom det igjen ble meldt et lite opphold i regnværet var tid for en ny tur. Denne gangen var det riktignok ikke i nærheten av like fine forhold når vi ankom fiskeplassen ettersom vinden tok godt og bølgene slo godt innover land.

Etter å ha sikra tripodene mot vinden etter beste evne ble nok en gang fire agn kastet ut på dypet. Denne gangen var det betydelig mindre småfiskaktivitet og etter en drøy time kunne det høres en velkjent lyd fra en av nappvarslerane til Flem. Etter å ha plukket opp stangen var det tydelig at dette var en hissig en som hadde satt av gårde i god fart med agnet.
Tilslaget satt og etter å ha stått å stanget en stund et lite stykke fra land havnet den i håven.
Denne var riktig nok ikke like stor som Flem sin forrige på 12.1 kg, men gav en fin kamp med sine 8,5 kg.

Deretter gikk det en liten periode til før det skulle skje noe mer. Også denne tok hissig og endelig en som valgte mitt agn igjen. Den nye sjokkfortommen holdt fint, men etter noen sekund hvor den virkelig brukte det den hadde av krefter roet den seg og jeg kunne fort avkrefte at den var av noe særlig størrelse som jeg først trodde. Etter å ha sveivet den inn fikk Flem forsøkt sin første håving av havål, noe som gikk smertefritt. Siden den var såppas liten ble den kjapt avkroket og veid før den fikk svømme tilbake og vokse seg større.
Den veide for øvrig 5,9 kg og ble sesongens første for min del.

Ettersom vinden bare ble sterkere og sterkere fant vi det for godt å gi oss ett par tima over midnatt. Tiltross for vanskelige fiskeforhold hadde vi i alle fall landet enda to havåler.

Ny havåltur i fineværet

Da var det igjen på tide med en ny havåltur. Værmeldingene lovet klarvær og vindstille, noe som for en gangs skyld skulle vise seg å være rett. Ettersom det begynner å bli langt mellom makrellene på denne tiden ble det fersk sei og frossen makrell som sto på menyen for ålen denne kvelden.
Vi ankom fiskeplassen akkurat når det begynte å mørkne og fikk rigget opp fire stenger nokså kjapt før det bare va å finne seg til rette og vente på første runnet. Det skulle vise seg at det var betydelig mindre aktivitet idag enn forrige helg, men etter en drøy time kom det første sikre runnet.
Flem var raskt på plass og kunne konstatere at fisken fremdeles gikk ut før tilslaget satt. Svaret kom øyeblikkelig fra andre enden av snøret i form av tunge rykk og et kort utras, selv om bremsen var stilt svært hardt. Det gikk heldigvis greit å få stoppet den og han fikk begynt å sveive den inn, men denne skulle ikke gi seg så lett, så den tok flere korte utras på vei opp.
Siden den ikke fikk dratt ut noe spesielt snøre valgte den istedet å begynne å dra ut til sidene og det var derfor lenge fare for at den skulle kjøre seg inn i de andre stengerne, men det gikk heldigvis greit og etter en liten stund kunne denne, noe motvillig, håves opp.

Etter avkroking og veiing kunne det konstateres ny pers på Flem, 172 cm x 49 cm og 16,8 kg.
Dette ble også havål nummer 15 for Flem og sesongens 30. totalt for oss.

Etter dette ble det litt aktivitet igjen og vi fikk to nye ganske raskt. Flem var først ute med en på 5,9 kg og rett etterpå fikk jeg en på 8,0 kg. Siden disse var såppas små ble de bare kjapt avkroket og veid før dem fikk svømme avgårde igjen.

Etter dette hadde vi egentlig ikke noen flere sikre ålerun, så vi pakka sammen tinga og sa oss fornøyd med de tre vi fikk opp.

Liten havåltur

Siden det igjen ble meldt fine fiskeforhold på yr med lite vind og kun muligheter for lett regn satte vi på ny avgårde etter havålen. Nok engang ble det bare en kort tur siden vi begge skulle på jobb dagen etter.
Tidligere på dagen hadde det både blåst og regnet endel, men når vi ankom fiskeplassen viste det seg at det hadde klarnet opp endel og vinden var knapt nok merkbar. Også denne gangen gikk det ikke mange minuttene før stengerene var ferdig rigget og agnet, som også idag var makrell, var klar til å bli kastet ut.

Vanligvis tar det ofte en times tid før det blir noe aktivitet etter at agnene er komt i vannet, men idag skulle det gå betydelig kjappere. Stangen jeg hadde stående på den dypeste plassen våknet plutselig til liv, etter farten på runnet tenkte jeg først på pigghå, men etter at tilslaget satt kjente jeg kjapt at det nok var en ål. Det var desverre ikke noe særlig tyngde i den og etter en kjapp oppsveiving dukket det opp en liten en på ca 4,5 kg. Siden det har blitt endel på denne størrelsen avkroket vi den i vannet og lot den svømme avgårde igjen med det samme. Det tok deretter bare noen minutter før det runnet igjen på den andre stangen min, denne gangen betydelig roligere. Lot den gå noen meter før jeg satt tilslaget og det var definitivt ikke noen liten ål denne gangen. Kjente at den begynte å rygge og måtte stramme bremsen ytterligere for å klare å holde den igjen, noe som ikke har vært behov alt for mange ganger tidligere. Etter 2-3 lange tunge drag slapp den plutselig. Ettersom den hadde hengt på så lenge regnet jeg med at muligheten for at den skulle ta igjen var liten, men jeg lot alikevel agnet(eller det jeg håpte var restene av agn) ligge ei stund før jeg sjekket det.

10 minutter seinere runnet det igjen, denne gangen på en av Flem sine stenger. Også denne gangen var det et rolig og jevnt run og etter å ha forsikret seg om at den fremdeles var der etter å ha løftet ut stangen fra podden satt han tilslaget. Denne gangen var det brutal tyngde i andre enden og også han måtte også kjapt justere bremsa for å stoppe den fra å rygge alt for langt. Når jeg såg den brutale bøyen i stanga var jeg kjappt på plass med kleppen i hånden, men noen sekunder senere skjedde det igjen, fisken hadde nok en gang ikke blitt sikkelig kroket og hadde sluppe. Dette var vel første gang Flem hadde på en virkelig stor ål og fikk kjenne den brutale styrken dem har. Desverre kan det virke som om at dem store e vanskelig å lure og vi har tidligere år hatt flere lignende opplevelser, men heldigvis sitter de av og til, så det var bare å få på nytt agn og få det uti og håpe på at den ville ta igjen.

Igjen skulle det ikke ta lang tid før neste run kom, denne gangen på min stang som sto grunnest. Tilslaget satt greit, men nok en gang var det en mindre ål som hadde prøvd seg på agnet. Noen sekunder etter at jeg hadde kroket denne runnet det også på en av Flem sine stenger, også denne satt og Flem konkluderte raskt med at den heller ikke var noe spesielt stor. Det er uansett morsomt med dobbelkjøring av havål og etter ei lita stund var min komt opp til overflata raskt etterrfulgt av Flem sin. Jeg konkluderte raskt at Flem sin var litt større enn først antatt så jeg lempet min kjapt opp av vannet og tok Flem sin med håven.
Vi estimerte min til ca 5 kg og lot den svømme videre etter å ha avkroket den.
Flem sin var derimot endel større, så at den ble avfeid som liten til å begynne med må ha hatt sammenheng med den store han hadde på noen minutter tidligere.
Etter å ha fått avkroket den ble den målt til 166 cm, bukmål på 47 cm og en vekt på 13,9 kg, altså ikke noe monster, men definitivt ikke liten.

Etter dette fortsatte det med mange run som ikke ville sitte før aktiviteten fullstendig døde ut.
Vi bestemte og derfor for å gi oss for kvelden og prøve igjen en annen dag i håp om å få lurt opp en av de store som slapp.
Alt i alt var det en grei kveld og totalen for året er nå oppe i 42 havåler.

Enda mere ål

Da var det igjen på tide med en ny tur etter havålen ettersom fineværet fremdeles var på plass. Siden både jeg og Flem skulle på jobb idag bestemte vi oss for å ta en kjapp testtur på en plass vi ikke har fått prøvd noe særlig tidligere i år. Været var fremdeles upåklagelig og vi rigget kjapt opp stengerene og agnet opp med makrell.
Etter en drøy time kom første nappet, desverre hadde vi allerede da mistanke om at det ikke var snakk om noe havål, da det var i overkant hissig og med mye smårykking. Etter å ha fått kroka den og sveiva opp viste det seg at det var ei lita lange som hadde funnet agnet.
Noen minutter seinere hylte en av nappvarslerane igjen, men denne gangen på en mer havålaktig måte, selv om også denne var veldig hissig. Fikk satt tilslaget og etter en kjapp kamp kom denne slanke og relativt lange ålen på 8,7 kg opp.

Etter å ha fått sluppe ut igjen denne skulle det igjen ta en stund før det skjedde noe mer.
Siden agna hadde lagt ute ei stund no så byttet Flem agn på ei av stengerne sine og mer eller mindre i det øyeblikket det nye agnet traff bunnen kjente han ettpar slag i stanga. Dette har skjedd noen ganger allerede så han var kjapt ute med å få på baitrunneren og noen sekund seinere begynte det å dra ut. Ventet så et lite øyeblikk før han satt tilslaget, desverre ble det ikke den heilt store motstanden i andre enden og etter en kjapp innsveiving kunne vi konstatere at det var en liten havål  som vi estimerte til drøyt 3kg.
Mer eller mindre sammtidig som denne ble sluppe ut runnet det på den andre stangen til Flem, også denne tok nokså hissig og drog kjapt med seg noen meter sene. Også denne satt tilslaget greit på og etter litt sveiving låg enda en liten havål i håven, denne estimerte vi til rundt 4 kg før den fikk svømme videre igjen.
Siden det tydeligvis var litt aktivitet var han kjapp med å agne opp igjen stengerne og bare noen minutter senere runnet det nok en gang hos han. Denne gangen tok den betydelig roligere enn de forrige, så vi konkluderte fort med at det kunne være noe større på gang nå. Også denne gangen satt tilslaget uten problem og denne gangen svarte det i tillegg bra i andre enden!
Til å begynne med sto den bare å stanget imot, men begynte etter hvert noe motvillig å komme innover.
Underveis innover hadde den flere kraftige rykk og forsøkte flere ganger å snu og begynne å gå utover igjen.
Etter litt plasking, rulling og hoderisting inne ved land havnet den i håven og ble veid til 10,4 kg.

Fikk ikke tatt noe nøyaktig rundmål på denne, men iforhold til lengda og vekta var den nokså kraftig og gav en bra fight for størrelsen.

Etter dette døde aktiviteten ut og ikke lenge etter valgte vi derfor å pakke sammen og ta kvelden.

Havålhelg

Da var det på ny på tide med en ny åletur, denne gangen var også Christer og Karleif på plass i tilegg til meg og Flem. Planen var å fiske 3 netter på litt forskjellige plasser.
Dag 1 startet Karleif og Christer på en ny og utestet plass og jeg og Flem på en plass vi tidligere har vært i kontakt med havål.
Jeg og Flem var tidlig ute denne dagen og fikk raskt agnene i sjøen og det skulle ikke ta lang tid før første ålen var oppe på land en snartur. Totalt ble det fire stykker på oss denne natta, men desverre ingen store.

Christer og Karleif fikk også etter hvert rigget opp stengerne og begynt å fiske.
Også på denne plassen var det bra aktivitet og Karleif kunne fort krysse av havål på artslista med denne på 4,3 kg.

Og ikke lenge etter fikk han forbedret persen til 4,6 kg med denne.

Christer fikk også opp to havåler denne kvelden, største på 5,5 kg. Det er uansett god uttelling med 8 åler på land på en kveld, selv om de store uteble.


Dag 2 startet Karleif og Christer på samme plassen jeg og Flem fisket på dag 1 og jeg og Flem testet en ny plass vi lenge har hatt tenkt å prøve.
Christer og Karleif hadde desverre ikke hellet med seg denne dagen og endte opp med kun en nokså liten havål på land.

Jeg og Flem hadde derimot truffe godt med den nye plassen og hadde jevnt kontakt med ål heile kvelden. Vi endte til slutt opp med 8 stykker på land fra 4,2 til 8,4 kg. De store uteble med andre ord også denne kvelden, men snittet var iallefall på vei opp.

Meg med dagens minste på 4,2 kg

Flem med en på 4,4 kg

4,9 kg 

6,4 kg

7,8 kg 

Og dagens to største som begge var 8,4 kg.

Nok en natts fiske var altså over og statusen etter 2 dager var 17 havåler på land.

På dag 3 var det kun Christer og Karleif som fisket og de valgte og teste samme plassen som jeg og Flem hadde fiske på dag 2. Det skulle vise seg at det på langt nær var samme aktiviteten der denne dagen, men Christer dro kjapt opp en liten havål på knappe to kilo som effektivt ble sluppe tilbake igjen etter avkroking.
Det skulle så gå en stund før det skjedde noe mer, men når det først skjedde var det definitivt verdt å vente på. Det var på Karleif sin stang det runnet og tilslaget satt og det svarte brutalt i andre enden av snøret. Det kunne raskt konstateres at det var snakk om mangedobling av pers, noe som ble bekreftet når denne på 25,1 kg kom på land!

Den hadde forøvrig en lengde på 187 cm og rundmål på 58cm!

Etter denne hadde Christer ett par sikre ålerun på sine stenger, men begge sleit desverre i tillsaget på grunn av en svært stygg kant som gjorde kort prosess på sena.

Alt i alt ble det altså 19 havåler på 3 netter, desverre mange små, men svært lovende for resten av sesongen at de store også begynner å komme opp.

Mer ål

Endelig var det på tide med en ny tur etter havålen. Planen var å først fiske opp litt makrell og deretter ta turen til en av plassene som har levert greit tidligere år. Det gikk nokså greit å få opp litt makrell og noe småsei. Etter å ha fått en kjapp innføring i hvordan seien skulle tilberedes og spises blodfersk på brødskiva av en kar som kom bortom for å prate gikk turen videre til havålplassen. Været var upåklagelig og stengerne ble raskt rigget opp og agna blei kasta uti. Det skulle vise seg å være nokså treigt fiske i dag, men etter en stund kunne det høres en kjent lyd fra en av mine nappvarslera.
Det var fremdeles god fart i snella når jeg kom meg bort til stanga og fikk satt tilslaget.  Det var dessverre ikke det heilt store svaret i andre enden, men ål var det i alle fall.
Etter å ha sveivet inn kom denne karen på 8,9kg opp.

Det gikk deretter en god stund før det skulle skje noe mer. Etter et agnbytte kjente Flem at det var liv i andre enden mer eller mindre med det samme etter at agnet hadde truffe bunnen. Når den begynte å dra ut litt sen ble tilslaget satt og fisken var kroka. Til å begynne med gjorde denne bra motstand og ville tydelig ikke være med opp, men etter en kort stund havnet også denne i håven og blei veid til 6,3kg.

Etter denne tok det ikke lang tid før Flem nok en gang hadde fast fisk, denne var dessverre enda mindre, estimert til ca 3kg, og fikk derfor svømme rett tilbake etter den var avkroket.
Siden det var begynt å bli nokså seint gav vi oss for natten etter dette.

Havål og mer

Da var det endelig på tide med en ny tur etter havålen. Ettersom listen over nye uprøvde plasser har begynt å bli veldig lang gikk turen i dag også til en ny meget spennende plass. Etter å ha komt frem ble det fort klart at forholdene var rimelig gode, selv om det tidvis regnet en del. Agnet var allerede på plass så det var bare å få fire stenger agnet opp og halve makreller ble raskt kastet ut. Som vanlig var det en liten stille periode før det begynte å skje ting. Allerede etter en liten time kunne det høres en kjent lyd fra en av mine nappvarslere og etter at tilslaget satt kunne jeg nokså raskt fastslå at det var ål på vei opp, om enn veldig liten.

Etter en kjapp håving, avkroking og et kjapt bilde fikk den svømme tilbake til dypet.
3,6 kg og 111 cm er ikke noe å rope hurra for, men det er uansett alltid morsomt når en ny plass huser rett art.

Deretter tok det ikke lang tid før det på ny var aktivitetene på en av stengerne mine, denne var betydelig mer forsiktig en den første, så hadde et håp om at det kunne være en av de større.
Etter å ha gitt den litt tid begynte den å dra ut jevnt og tilslaget blei satt og det var bra tyngde i andre enden, men etter et lite øyeblikk ble det lett og det var tydelig at den ikke var blitt kroket. Når agnet ble sjekket litt senere var det tydelig at ålen hadde tatt agnet ”feil vei” og dermed klart å unngå kroken. Det skulle allikevel ikke ta lang tid før det igjen var aktivitet i stangtuppen på ei av Flem sine stenger. Denne tok også forsiktig til å begynne med, men drog på godt etter ei lita stund, tilslaget satt og det virket som om det var litt bedre størrelse på denne. Etter å ha satt seg fast noen meter fra land et lite øyeblikk kom den greit inn og havnet kjapt i håven. Også denne var relativt liten, så den blei kjapt avkroket og tatt et kjapt bilde av før den ble forsiktig satt ut igjen for å vokse seg større. Med sine 6,5 kg var den i alle fall større enn den første.

Etter hvert ble det lang periode uten noe aktivitet før det igjen skjedde ting på en av Flem sine stenger. Igjen var det mye som tydet på at det var havål på gang, men etter at tilslaget satt ble han usikker på om det var rett art. Når den etter hvert kom opp i overflaten ett stykke ute ble det bekreftet, pigghå på 6,7kg.

Etter dette fant vi ut av at det var på tide å gi seg, men fikk i alle fall bekreftet at det var havål å finne også på denne plassen, som for øvrig nok skal testes på nytt om ikke lenge.

Havålsesongen 2012 endelig åpnet

Etter perioder med mye dårlig vær og alt for lite tid til fiske var det denne helgen endelig tid og vær til å starte havålsesongen. Siden det koker med makrell over alt for tiden var det fort gjort å fylle agnbøtta med fersk makrell. Deretter gikk turen til en ny plass som lenge har stått på lista over steder som skulle testes. På veien dit ble Thomas Tangen Flem plukket opp, som forøvrig en erfaren fisker, men uten havål på lista foreløpig. Dagens hovedmål var derfor å få ordnet på det.

Etter å ha ankommet plassen kunne vi raskt konstatere at det var nydelige forhold og 4 stenger ble raskt agna opp og kastet ut på dypet. Første timen gikk fort unna med en del smånapping, men ettersom det ble mørkere avtok denne nappingen og etter en liten stille periode kunne man høre en kjent lyd fra nappvarsleren lengst unna. Dette var Flem sin stang og etter en liten spurt bort var det fortsatt aktivitet på stanga. Etter et sikkelig tilslag og en kjapp innsveiving kunne jeg gratulere Flem med ny art og for å ha åpnet havålsesongen med denne karen på 2,80 kg.

Under avkroking av denne hadde jeg også et ålerun på ei av mine stenger, tilslaget satt og rakk å kjenne tyngda så vidt før sjokkfortommen røk tvert. Noe som skulle vise seg å bli et gjentagende problem denne kvelden….

Siden det tydeligvis var aktivitet var det bare å agne opp på nytt for oss begge å få agna uti sjøen igjen. Etter disse to første runna tok det ytterlig en time før det tok seg opp. Igjen kunne det høres en kjent lyd fra en av Flem sine stenger. Denne var derimot svært forsiktig, men etter å ha gitt den litt tid på å få i seg agnet ble tilslaget satt og med tanke på bøyen i stanga kunne jeg fort konstatere at Flem hadde på en grei ål. Etter en kort, men brutal fight kunne jeg håve det som vi i alle fall trodde var en 8-10 kgs havål.
I det jeg løftet den ut av vannet og over i avkrokningsstampen kjente jeg at det i alle fall var snakk om 10+ål, noe vekta senere bekreftet ved å vise 12,1 kg. Flem hadde med andre ord på en drøy time både kryssa av målet om å få havål i år samt å få ål over 10 kg.

Flems neste mål for havål ble raskt satt til 20kg, noe som helt sikkert burde ordne seg i løpet av året.

I perioden etter denne hadde vi flere run, men ingen av dem ville sitte og de som faktisk satt for min del endte opp med å slite sjokkfortommen. Disse brudda avfeide jeg raskt på grunn av slitasje på sena, men i ettertid fant jeg små parti gjennom heile rullen med sjokkfortomsmateriale jeg hadde brukt hvor det såg\føltes ut som om den var blitt utsatt for sterk varme. Ettersom jeg har brukt dette merket av sjokkfortom lenge håper jeg dette var en engangshendelse og byttet til en ny spole før jeg byttet sjokkfortommen på snellene.