Tidligere på dagen hadde det både blåst og regnet endel, men når vi ankom fiskeplassen viste det seg at det hadde klarnet opp endel og vinden var knapt nok merkbar. Også denne gangen gikk det ikke mange minuttene før stengerene var ferdig rigget og agnet, som også idag var makrell, var klar til å bli kastet ut.
Vanligvis tar det ofte en times tid før det blir noe aktivitet etter at agnene er komt i vannet, men idag skulle det gå betydelig kjappere. Stangen jeg hadde stående på den dypeste plassen våknet plutselig til liv, etter farten på runnet tenkte jeg først på pigghå, men etter at tilslaget satt kjente jeg kjapt at det nok var en ål. Det var desverre ikke noe særlig tyngde i den og etter en kjapp oppsveiving dukket det opp en liten en på ca 4,5 kg. Siden det har blitt endel på denne størrelsen avkroket vi den i vannet og lot den svømme avgårde igjen med det samme. Det tok deretter bare noen minutter før det runnet igjen på den andre stangen min, denne gangen betydelig roligere. Lot den gå noen meter før jeg satt tilslaget og det var definitivt ikke noen liten ål denne gangen. Kjente at den begynte å rygge og måtte stramme bremsen ytterligere for å klare å holde den igjen, noe som ikke har vært behov alt for mange ganger tidligere. Etter 2-3 lange tunge drag slapp den plutselig. Ettersom den hadde hengt på så lenge regnet jeg med at muligheten for at den skulle ta igjen var liten, men jeg lot alikevel agnet(eller det jeg håpte var restene av agn) ligge ei stund før jeg sjekket det.
10 minutter seinere runnet det igjen, denne gangen på en av Flem sine stenger. Også denne gangen var det et rolig og jevnt run og etter å ha forsikret seg om at den fremdeles var der etter å ha løftet ut stangen fra podden satt han tilslaget. Denne gangen var det brutal tyngde i andre enden og også han måtte også kjapt justere bremsa for å stoppe den fra å rygge alt for langt. Når jeg såg den brutale bøyen i stanga var jeg kjappt på plass med kleppen i hånden, men noen sekunder senere skjedde det igjen, fisken hadde nok en gang ikke blitt sikkelig kroket og hadde sluppe. Dette var vel første gang Flem hadde på en virkelig stor ål og fikk kjenne den brutale styrken dem har. Desverre kan det virke som om at dem store e vanskelig å lure og vi har tidligere år hatt flere lignende opplevelser, men heldigvis sitter de av og til, så det var bare å få på nytt agn og få det uti og håpe på at den ville ta igjen.
Igjen skulle det ikke ta lang tid før neste run kom, denne gangen på min stang som sto grunnest. Tilslaget satt greit, men nok en gang var det en mindre ål som hadde prøvd seg på agnet. Noen sekunder etter at jeg hadde kroket denne runnet det også på en av Flem sine stenger, også denne satt og Flem konkluderte raskt med at den heller ikke var noe spesielt stor. Det er uansett morsomt med dobbelkjøring av havål og etter ei lita stund var min komt opp til overflata raskt etterrfulgt av Flem sin. Jeg konkluderte raskt at Flem sin var litt større enn først antatt så jeg lempet min kjapt opp av vannet og tok Flem sin med håven.
Vi estimerte min til ca 5 kg og lot den svømme videre etter å ha avkroket den.
Flem sin var derimot endel større, så at den ble avfeid som liten til å begynne med må ha hatt sammenheng med den store han hadde på noen minutter tidligere.
Etter å ha fått avkroket den ble den målt til 166 cm, bukmål på 47 cm og en vekt på 13,9 kg, altså ikke noe monster, men definitivt ikke liten.
Etter dette fortsatte det med mange run som ikke ville sitte før aktiviteten fullstendig døde ut.
Vi bestemte og derfor for å gi oss for kvelden og prøve igjen en annen dag i håp om å få lurt opp en av de store som slapp.
Alt i alt var det en grei kveld og totalen for året er nå oppe i 42 havåler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar