Jubileumsål!

Siden det var meldt en liten periode med roligere vind og uten regn i går bestemte jeg meg for å prøve meg en liten tur. Flem kunne ikke være med denne gangen, så jeg endte opp med å fiske aleine, noe som egentlig er langt fra optimalt under havålfisket, men om man forbereder seg godt og har sikkelig landingsutstyr går det nå greit.
Siden det bare skulle være en snartur valgte jeg ei kai i nærheten som det er greit å lande fisk på aleine sålenge det er flo, noe som passa godt i går.
Etter å ha fått lempa utstyret ut av bilen var jeg kjapp med å rigge opp ett par stenger og agnet som vanlig opp med heil makrell.

Deretter begynte jeg å legge klart alt av utstyr for landing, avkroking og veiing da det plutselig begynte å pipe på en velkjent måte i eine nappvarsleren. Var kjapt ute med å løfte stanga og kjente med det samme at det fremdeles var liv i andre enden så jeg sveiva opp forsiktig opp slakken i sena og smelte til med tilslaget. Igjen ble det full stopp halvveis i tilslaget og med et kontant svar i andre enden. Ålen gikk rett i revers med lange tunge drag som vanlig. Første halvminuttet gikk stortsett bare med til å stå å holde imot før jeg etterhvert fikk begynt å pumpe den innover, fremdeles med ganske mye motstand i andre enden og flere lange tunge drag utover. Etter hvert begynte den å nærme seg land og jeg begynte å bli veldig spent på hvilke størrelse den hadde da det ikke var noe ekstrem tyngde, men samtidig hadde den noen av de lengste og tyngste draga jeg har opplevd fra havål. Etter hvert såg jeg buken på den langt nede i mørket og kunne raskt konkludere med at den var stor, men ikke heilt så stor som jeg hadde håpt på.
Etter å ha fått den opp til overflata og latt den rase fra seg litt tok jeg fortommen i eine hånda og håven i andre og lente meg over kanten for å få lurt den inni håven. Fikk lirka håven under den og med et kjapt drag var den trygt i håven. Selv om dem er komt i håven har dem en fenomenal evne til å åle seg ut, så jeg var kjapp til å løfte den opp og få den opp i stampen med vann jeg hadde stående klar.

Etter å ha fått pakka ut vekta og tarert med en ny tom stamp løftet jeg den over og vekta stoppa på 20,96 kg. Fikk også lagt ut en presenning så jeg fikk målt og tatt noen kjappe bilde av den. Ikke heilt enkelt å få noe nøyaktig lengdemål aleine, men i de 2 sekunda den låg stille og utstrakt kom jeg frem til 185 cm og et rundmål på 57,5 cm.

For å få slippe den ut igjen så fort som mulig tok jeg meg ikke bryet med å prøve selvutløserbilde, så blei bare et enkelt bilde med metermålet i bakgrunnen.

Før jeg fikk agnet opp stangen igjen hadde jeg ett nytt run på den andre stangen. Også her var det grei tyngde, men skjønte fort at den ikke var av samme størrelse som den forrige. Så jeg sveivet den kjapt opp og fikk den i håven. Etter å ha veid den til 13,2 kg bestemte jeg meg for å sette den ut igjen med det samme for å prioritere å få ut igjen agna.

Igjen tok det ikke mange minutta før det runna på nytt og bare noen sekund seinere runna det på den andre stanga. Siden jeg sto med ei stang i handa valgte jeg bare å ta den først, kjente det var liv og smalt til med tilslaget. Det ble bom stopp, men desverre i en stein eller noe sant. Samtidig hadde runnet på andre stanga stoppet opp, så jeg bytta stang fort og ventet på å kjenne anntydninga til liv. Det tok sin tid og etter å ha ventet ei stund uten å kjenne nokke prøvde jeg meg på å løfte agnet for å se om noe hang på, men det kjentes alt for lett ut og etter å ha sveivet opp viste det seg at det aller meste av agnet var borte vekk.

Etter å ha slete av takkelet på stanga jeg satt fast og fått på nytt agn på begge stengerne skulle det ta ei stund før det skjedde noe mer, faktisk så lenge at jeg hadde begynte å pakke sammen utstyret. Dreiv å pakket sammen den første stangen da det igjen runnet på den andre stangen jeg fremdeles hadde ute.
Siden jeg var på plass med det samme satt tilslaget greit, men også denne kjente jeg med det samme ikke var i nærheten av den første, så sveivet den greit inn og fikk lempet den i håven. Også denne var rundt den samme størreslen som den på 13,2 kg, muligens litt mindre, men siden vekta allerede låg i bilen fikk den seg bare en kjapp tur på land for avkroking.

Den siste var forøvrig havål nummer 50 for sesongen, så begynner å bli noen på oss i år.

Nok en havåltur

Da var vi nok en gang på tur etter havålen. Etter å ha plukket opp Flem bestemte vi oss for å prøve en plass det er en stund siden vi har testet. Etter en liten kjøretur var vi på plass og var kjapp med å rigge opp stengerne. Som vanlig agnet vi opp med heil småmakrell og etter å ha fått lempa dem ut begynte ventinga.
Som vanlig begynte det veldig rolig, men etter en knapp time kom første runnet på ei av mine stenger.
Til å begynnne med kunne det minne om ål, men når jeg fikk tatt opp stanga og satt tilslaget ble det avkreftet med det samme. Vi var begge kjapt enig i at det måtte være en torsk og etter litt sveiving kom det opp en torsk på 3-4 kg. Ikke helt det vi er ute etter på denne tida av året på denne plassen, så den ble sluppe ut igjen.

Etter dette ble det igjen stille en stund før Flem merket noe smånapping i tuppen av en av hannes stenger og et øyeblikk seinere begynte det å pipe. Også denne gangen satt tilslaget, men desverre kunne denne også avskrives som feil art med det samme, noe som ble bekreftet når ei lita lange kom en snartur opp på land.

Det hadde nå gått noen timer nå og det var definitivt ikke noe anntydninga til havålaktivitet, men plutselig hørtes en kjent piping fra en av mine nappvarslera. Fikk tatt opp stanga og kjente at det var liv i andre enden så jeg satt tilslaget med det samme.
Når stangen var halvveis i tilslaget blei det bom stopp og et øyeblikk seinere begynte den kjente rygginga i andre enden. Flem fikk med seg bøyen i stanga og sto klar med både håven og kleppen før jeg viste ordet av det. Etter å ha stått holdt igjen ålen som kun ville utover ei lita stund fikk jeg endelig startet å pumpe den inn, fremdeles med lange tunge drag innimellom. Denne også fulgte greit med innover sålenge den fikk holde seg nært bunnen, men som vanlig livnet den godt til når den begynte å nærme seg land og etter litt fikk jeg den såppas opp at vi fikk skimte buken på den nedi vannet. Vi konkluderte kjapt med at den måtte være minst like stor som den forrige.

Etter å ha fått den ytteliger opp noen meter ville den ikke mer og bestemte seg for å stikke utover igjen, men siden jeg såg den satt godt var det bare å kjøre hardt mot hardt og skru opp bremsa enda mer for å hindre den i å kjøre seg fast i noe. Men den ville ikke gi seg heilt med det samme, så den prøvde flere ganger på å stikke ned igjen før Flem fikk lurt den inn i håven.

Etter å ha funne frem den lille vekta som går til 25 kilo hektet vi den på veienettet og løftet den opp, men ganske kjapt sto det ERR i displayet, så vi måtte pakke frem storvekta og etter å ha fått tarert med en 90l stamp på vekta fikk vi løftet ålen oppi og lest av vekta. Den var desverre ikke mye over 25, men 26540 g er nå en velvoksen ål. Målte den forøvrig til 194,5 cm og med et rundmål på 62 cm gjør at den er blant de feiteste vi har fått opp. Hvorfor den var såppas rund skulle vi finne ut av etterpå når vi holdt på å veie den, da den gulpa opp en lyr vi målte til knappe 58cm. Tydligvis en sulten ål!

Den var ikke veldig interessert i å bli tatt bilde av, men blei nå ettpar alikavel.

Etter dette skjedde det ikke stort, så noen tima seinere pakka vi sammen. Aktiviteten har definitivt avtatt i det siste, så begynner nok å nærme seg sesongslutt for i år.

Conger!

Da var det gått ei stund siden sist tur, så det begynte virkelig å bli på tide med en ny tur. Værmeldinga meldte litt regn og vindstille, men når vi ankom fiskeplassen skulle det som vanlig vise seg å være motsatt, med lettskya oppholdsvær og en god trekk fra sørvest. Siden det alt hadde vært mørkt ei stund var vi kjapp til å rigge opp stengerne og få ut agna. Vinden var fremdeles tidvis frisk og iskald så vi fant oss kjapt en plass i  le for den og starte ventingen.

Etter en liten time kom første nappet på en av mine stenger og vi kunne raskt konstatere at det var snakk om ål. Etter å ha tatt opp stanga og forsikret meg om at den ikke hadde sluppe agnet satt jeg tilslaget og endelig var det sikkelig tyngde i andre enden. Flem var derfor kjapt ute med å gjøre seg klar med både håven og kleppen. I starten var det som vanlig lange tunge drag i det ålen begynte å rygge, men etter å ha holdt den igjen ei stund begynte den å gi seg med rygginga så da var det bare å begynne innsveivinga. Fremdeles hadde den en god del tunge drag innimellom, men kom nokså greit innover sålenge den fikk følge bunnen. Etter hvert som den begynte å nærme seg land og dermed blei løfta fra bunnen våkna den virkelig til liv igjen, men med kraftig utstyr gikk det greit og etter ei lita stund kunne den hvite buken skimtes nedi vannet og vi kunne raskt konkludere med at det var bra lengde på den. Etter hvert som den kom heilt opp i overflaten begynte hoderistinga og egentlig den mest kritiske delen av fighten. Den kom heldigvis inn på en grei plass så Flem bestemte seg for å ta den dirkete med håven. Etter å ha fått kontroll på blyet som flakser vilt gjennom lufta på grunn av hoderistinga gikk ålen greit i håven og jeg kunne endelig puste lettet ut.
Etter å ha fått sett nærmere på den var vi enig om at den iallefall var over 20 kg, men siden bare noen få cm forskjell på bukmål og lengde kan gi ganske store utslag på vekta når dem kommer opp i disse størrelsane måtte vi frem med vekta. Etter noen spente sekund stoppet den på 23,7 kg og med en lengde på 191 cm og et rundmål på 58,5 cm var det en godt voksen ål.

Siden det fremdeles var tidlig på kvelden var det bare å få ut agnet igjen og vente på nestemann.
Det var jevnlig aktivitet på stengerne, men mange ville ikke sitte eller slapp agnet etter kort tid. Fikk riktig nok opp noen etter hvert, fra ca 6 kg og nedover, men siden det har blitt nok av disse i år ble dem kjapt avkroket og sluppe ut igjen.
Det ble totalt fire denne gangen så totalen for året er nå oppe i 46 stykker.

Vind, bølger og havål

Ettersom det igjen ble meldt et lite opphold i regnværet var tid for en ny tur. Denne gangen var det riktignok ikke i nærheten av like fine forhold når vi ankom fiskeplassen ettersom vinden tok godt og bølgene slo godt innover land.

Etter å ha sikra tripodene mot vinden etter beste evne ble nok en gang fire agn kastet ut på dypet. Denne gangen var det betydelig mindre småfiskaktivitet og etter en drøy time kunne det høres en velkjent lyd fra en av nappvarslerane til Flem. Etter å ha plukket opp stangen var det tydelig at dette var en hissig en som hadde satt av gårde i god fart med agnet.
Tilslaget satt og etter å ha stått å stanget en stund et lite stykke fra land havnet den i håven.
Denne var riktig nok ikke like stor som Flem sin forrige på 12.1 kg, men gav en fin kamp med sine 8,5 kg.

Deretter gikk det en liten periode til før det skulle skje noe mer. Også denne tok hissig og endelig en som valgte mitt agn igjen. Den nye sjokkfortommen holdt fint, men etter noen sekund hvor den virkelig brukte det den hadde av krefter roet den seg og jeg kunne fort avkrefte at den var av noe særlig størrelse som jeg først trodde. Etter å ha sveivet den inn fikk Flem forsøkt sin første håving av havål, noe som gikk smertefritt. Siden den var såppas liten ble den kjapt avkroket og veid før den fikk svømme tilbake og vokse seg større.
Den veide for øvrig 5,9 kg og ble sesongens første for min del.

Ettersom vinden bare ble sterkere og sterkere fant vi det for godt å gi oss ett par tima over midnatt. Tiltross for vanskelige fiskeforhold hadde vi i alle fall landet enda to havåler.

Ny havåltur i fineværet

Da var det igjen på tide med en ny havåltur. Værmeldingene lovet klarvær og vindstille, noe som for en gangs skyld skulle vise seg å være rett. Ettersom det begynner å bli langt mellom makrellene på denne tiden ble det fersk sei og frossen makrell som sto på menyen for ålen denne kvelden.
Vi ankom fiskeplassen akkurat når det begynte å mørkne og fikk rigget opp fire stenger nokså kjapt før det bare va å finne seg til rette og vente på første runnet. Det skulle vise seg at det var betydelig mindre aktivitet idag enn forrige helg, men etter en drøy time kom det første sikre runnet.
Flem var raskt på plass og kunne konstatere at fisken fremdeles gikk ut før tilslaget satt. Svaret kom øyeblikkelig fra andre enden av snøret i form av tunge rykk og et kort utras, selv om bremsen var stilt svært hardt. Det gikk heldigvis greit å få stoppet den og han fikk begynt å sveive den inn, men denne skulle ikke gi seg så lett, så den tok flere korte utras på vei opp.
Siden den ikke fikk dratt ut noe spesielt snøre valgte den istedet å begynne å dra ut til sidene og det var derfor lenge fare for at den skulle kjøre seg inn i de andre stengerne, men det gikk heldigvis greit og etter en liten stund kunne denne, noe motvillig, håves opp.

Etter avkroking og veiing kunne det konstateres ny pers på Flem, 172 cm x 49 cm og 16,8 kg.
Dette ble også havål nummer 15 for Flem og sesongens 30. totalt for oss.

Etter dette ble det litt aktivitet igjen og vi fikk to nye ganske raskt. Flem var først ute med en på 5,9 kg og rett etterpå fikk jeg en på 8,0 kg. Siden disse var såppas små ble de bare kjapt avkroket og veid før dem fikk svømme avgårde igjen.

Etter dette hadde vi egentlig ikke noen flere sikre ålerun, så vi pakka sammen tinga og sa oss fornøyd med de tre vi fikk opp.