Nok en havåltur

Da var vi nok en gang på tur etter havålen. Etter å ha plukket opp Flem bestemte vi oss for å prøve en plass det er en stund siden vi har testet. Etter en liten kjøretur var vi på plass og var kjapp med å rigge opp stengerne. Som vanlig agnet vi opp med heil småmakrell og etter å ha fått lempa dem ut begynte ventinga.
Som vanlig begynte det veldig rolig, men etter en knapp time kom første runnet på ei av mine stenger.
Til å begynnne med kunne det minne om ål, men når jeg fikk tatt opp stanga og satt tilslaget ble det avkreftet med det samme. Vi var begge kjapt enig i at det måtte være en torsk og etter litt sveiving kom det opp en torsk på 3-4 kg. Ikke helt det vi er ute etter på denne tida av året på denne plassen, så den ble sluppe ut igjen.

Etter dette ble det igjen stille en stund før Flem merket noe smånapping i tuppen av en av hannes stenger og et øyeblikk seinere begynte det å pipe. Også denne gangen satt tilslaget, men desverre kunne denne også avskrives som feil art med det samme, noe som ble bekreftet når ei lita lange kom en snartur opp på land.

Det hadde nå gått noen timer nå og det var definitivt ikke noe anntydninga til havålaktivitet, men plutselig hørtes en kjent piping fra en av mine nappvarslera. Fikk tatt opp stanga og kjente at det var liv i andre enden så jeg satt tilslaget med det samme.
Når stangen var halvveis i tilslaget blei det bom stopp og et øyeblikk seinere begynte den kjente rygginga i andre enden. Flem fikk med seg bøyen i stanga og sto klar med både håven og kleppen før jeg viste ordet av det. Etter å ha stått holdt igjen ålen som kun ville utover ei lita stund fikk jeg endelig startet å pumpe den inn, fremdeles med lange tunge drag innimellom. Denne også fulgte greit med innover sålenge den fikk holde seg nært bunnen, men som vanlig livnet den godt til når den begynte å nærme seg land og etter litt fikk jeg den såppas opp at vi fikk skimte buken på den nedi vannet. Vi konkluderte kjapt med at den måtte være minst like stor som den forrige.

Etter å ha fått den ytteliger opp noen meter ville den ikke mer og bestemte seg for å stikke utover igjen, men siden jeg såg den satt godt var det bare å kjøre hardt mot hardt og skru opp bremsa enda mer for å hindre den i å kjøre seg fast i noe. Men den ville ikke gi seg heilt med det samme, så den prøvde flere ganger på å stikke ned igjen før Flem fikk lurt den inn i håven.

Etter å ha funne frem den lille vekta som går til 25 kilo hektet vi den på veienettet og løftet den opp, men ganske kjapt sto det ERR i displayet, så vi måtte pakke frem storvekta og etter å ha fått tarert med en 90l stamp på vekta fikk vi løftet ålen oppi og lest av vekta. Den var desverre ikke mye over 25, men 26540 g er nå en velvoksen ål. Målte den forøvrig til 194,5 cm og med et rundmål på 62 cm gjør at den er blant de feiteste vi har fått opp. Hvorfor den var såppas rund skulle vi finne ut av etterpå når vi holdt på å veie den, da den gulpa opp en lyr vi målte til knappe 58cm. Tydligvis en sulten ål!

Den var ikke veldig interessert i å bli tatt bilde av, men blei nå ettpar alikavel.

Etter dette skjedde det ikke stort, så noen tima seinere pakka vi sammen. Aktiviteten har definitivt avtatt i det siste, så begynner nok å nærme seg sesongslutt for i år.