søndag 29. januar 2017

Ny pers på brosme

Grunnet mye dårlig vær i vinter har det blitt få fisketurer siden siste økt etter havålen. Denne uka ble det endelig et par turer på dypt vann her i Trondheimsfjorden, med målsetning om stor lange/blålange/brosme. Blålanga glimret nok en gang med sitt fravær, men vanlig lange og brosme i gjennomsnittlige størrelser har det blitt noen av. Under gårsdagens tur fikk jeg meg en fin overraskelse da den "forventede standardlanga" viste seg å være ei godt voksen brosme når den til slutt brøt vannflata:

14 500g og solid justering av pers (fra 10,02kg)

Krysser fingrene for at de større langene og blålangene er å treffe i de to kommende månedene..

tirsdag 8. november 2016

Lenge siden sist - på tide med en liten rapport...

Det har gått alt for lang tid siden siste post her på siden, noe som i og for seg ikke har hatt noen sammenheng med lite fiske det siste året - eller de siste årene for den saks skyld.
Gjør med dette et forsøk på å sparke liv i denne siden igjen - og starter med en kort rapport fra siste forsøk etter havålen:

Jeg foretrekker aller helst å fiske havålen med surfutstyr fra fjæresteinene om høsten, dette fisket har sin egen sjarm synes jeg. Fiske fra båt gjør riktig nok langt flere plasser tilgjengelige, samtidig som dette også byr på særdeles god underholdning med kontante rykk og slag fra mannevond havål som får satt kroken godt planta "i trynet". Likevel er det noe spesielt med det å fiske fra land - og særlig det å kjøre stor havål på surfutstyr. Sjansene for å berge bestemora på 40+ er nok bedre fra båt, men det vil være desto råere når vi til slutt lykkes med å lande et slikt beist i fjæresteinene - midt på natta.

I høst har det ikke blitt mange forsøkene, men riktig nok fine antall fisk på turene vi har forsøkt oss (både fra båt og fra land).

Siste tur ble tilbrakt sammen med Thomas, der vi bestemte oss for å prøve ut et par nye fiskeplasser vi hadde trua på. Det skulle vise seg å bære frukter; for i det jeg var i ferd med å stramme opp den første stanga begynte snøret å gå - og etter en kort og udramatisk fight senere kunne den første ålen avkrokes i vannflata. Det tok heller ikke lang tid før Thomas fulgte opp på samme vis, og i det vi gav oss for kvelden talte vi opp 5 åler - dog ingen beist slik vi hadde ønsket oss.

Påfølgende kveld dro vi ytterligere en ny plass. Denne kvelden skulle vi imidlertid rekke å få ut begge stengene hver før den første ormen luktet seg fram til agnet vårt. Og etter dette gikk det slag i slag... Dobbeltrun - og til og med trippelrun fikk vi oppleve i en intens bettperiode. Faktisk så intens at vi i lengre perioder ikke hadde et eneste agn ute i sjøen (det går hardt utover både tackler og sjokkfortommer på disse turene). Innen det hadde gått to timer siden ankomst hadde vi klart å lande hele 8 fisker! Snittstørrelsen var jevnt over høyere denne kvelden - og flere av fiskene bikket 10kg - også med god margin. Ikke umulig at vi kommer til å forsøke oss her igjen ved en senere anledning...

Det ble riktig nok litt lengre mellom fiskene utover kvelden, men dette gjorde ingen ting når vektene på fiskene bare økte. Innen vi pakket sammen var saldoen 11 - 0 i vår favør. Vi veide de tre største fiskene, der Thomas dro en spinnvill rakker på 15,0kg - mens jeg dro en like sprek storebror på 17,8kg, samt toppet kvelden med et fint eksemplar på 19,3kg. Utover dette var det nok 2-3 fisker som kom seg på riktig side av 10kg-streken.

17 800g spinnvill havål!!

19 300g

Takk for turen til Thomas - dette må gjentas...

torsdag 5. desember 2013

Oppsummering av havålsesongen 2013 del 2

Del 2 av 2

Siden jeg flyttet fra Sunnmøre i fjor vår, har jeg hele tiden lengtet tilbake til Ålesund og fiskeplassene der. Torskefisket på vinteren (Borgundfjordfisket) er jo et kapittel for seg selv, og jeg fikk også i år sneket meg med et par turer i båten til Flem. Disse resulterte i voldsomme mengder med nydelig matfisk i fine størrelser, og persen ble løftet et lite hakk nærmere 20kg-grensa. Før sesongen hadde jeg forhåpninger om at 20kgs-grensa skulle være overkommelig. Det "irriterer" meg at jeg ennå ikke har fått hull på denne byllen, men i løpet av kommende vinter må det vel la seg gjøre å komme på "riktig" side av 20kgs-merket?

Det jeg derimot ikke turte å ha forventninger om før havålsesongen i år, var at jeg skulle klare å dra opp en større fisk enn persen min 2010. Jeg visste at antall turer ville bli svært begrenset, og med tanke på antallet småål T&T startet sesongen med var troa på storfisk "så där". 2012-sesongen ble jo en fiasko for min egen del - én helgetur, kun noen småål samt en drøss tapte tackler og fisk. Sesongen 2012 ble likevel reddet for min del kvelden jeg håvet Karleif sin (til nå) livs fisk - kanskje særlig i det øyeblikket vi opplevde at 25kgs-vekta ble bunnet, og jeg måtte be Karleif lete fram den større vekta fra bagasjerommet. Dette øyeblikket vil jeg nok huske lenge - ikke minst pga. rogalendingen som virkelig sto igjen med fiskeskjelven etter at ålen hadde sparket i fra og søkt mot dypere vann igjen!


25 100g muskler (Karleif, 2012).

Karleif sin fisk føyde seg inn i rekken på en etterhvert godkjent liste med 20kg+ fisk. Det er lite tvil om at Ålesund har et enormt potensiale når det gjelder stor havål, og det er ikke foruten grunn at vi har satt et mål om at vi skal klare å fange havål på over 40kg her. Et hårete mål vil kanskje noen påstå, men vi har trua!

Jo, tilbake til havålsesongen 2013. En kveld jeg og Thomas (B) satt godt plantet ved tripodene våre og ventet på 40+ ålen, runnet det i et jevnt og fint tempo på en av stengene mine. Vi hadde allerede dratt noen åler for kvelden, og det var liten tvil om at det tydeligvis var flere åler som var sultne. Jeg røsket stangen ut av poden, stilte meg til i "fight position", reiv ut litt mer snøre fra baitrunneren og slo over spolen... -Jo, den var fortsatt der. Jeg sveiver lina helt stram og gir et tilslag som hadde vært nok til å rykket en sunket sjark på land - på direkten! Det svarer kontant i den andre enden - fish on, kampen er i gang! 
Jeg kjenner umiddelbart at dette ikke er snakk om et lite slips, dette lignet mer på bestemora sjøl! Jeg setter hardt mot hardt, fisken svarer med å ta line.. Enda mer line.. Den stanger, slår og vrir seg. Ikke F... om den vil være med opp frivillig! Thomas blir stående og måpe, og konkluderer entusiastisk "DINNA E STOR!" mens han leter fram håven og gjør seg klar. Jaggu faen er den stor!!
Snella er fra før av nesten låst, men jeg sliter fortsatt med at fisken tar sene. I og med at jeg ikke har fått løftet fisken noe særlig opp fra bunnen, men ender opp med å dra den sakte innover mot meg, langs bunn, tenker jeg at her får det bære eller briste. Får ålen tak i noe på bunnen med "halen" sin er løpet som oftest kjørt. Jeg vrir derfor bremsa flere klikk mot høyre, mange flere enn jeg er komfortabel med. Skal fisken opp er jeg avhengig av å få løfta den! Fisken hadde ikke tenkt å gi seg, og turer på hele veien inn mot land. Jeg kjenner jeg virkelig begynner å bli nervøs når den nærmer seg kanten et lite stykke ut fra land, tørr ikke engang tenke på hva som skjer hvis... 
I lyset fra hodelyktene våre skimter vi etterhvert en skapning som kommer mot oss i fra dypet, og den er svær! Thomas blir med ett nervøs for om det i det hele tatt går og få denne i den enorme håven han står og holder, men vi må jo prøve. Etter noen nervepirrende sekunder med et basketak inne ved land, "kryper" ålen i revers og ned i nettet på håven. Lettelse!
Jeg blir stående og holde på fisken i håven, mens Thomas finner fram en svær stamp, presenning, vekt, metermål og kamera. Etterhvert får vi byksa fisken over på presenningen og målt den...

 Lengre enn meg selv...

Det regnet godt denne kvelden, og Sunnmørsbunaden var på. Et dårlig utgangspunkt for den som skal ta bilder i mørket, med tanke på blitz og oljehyre, men et enda dårligere utgangspunkt for den som skal forsøke å holde opp en spinnvill, slimete fisk på over 2m! Etter mange forsøk - og et tilfelle der jeg faktisk ble stående og holde fisken helt loddrett i noen sekund (synd vi ikke fikk bilde av dette!), fikk jeg på et vis presentert fisken for kamera:

Ny pers?

Vi var begge meget spente når vi skulle veie fisken. Forhåpningene for ny pers var absolutt til stede, forhåpninger om ny fisk øverst på storfisklista var også til stede... Når vekta stabiliserte seg på 28 720g kunne jeg likevel ikke påstå annet enn at jeg var jævlig fornøyd! Ny pers med en margin på knappe 2kg, og et lite stykke nærmere målet... Det var en fisk i godt meget godt hold, men med sine 205cm er potensialet for å overstige megaål-grensa på 30kg absolutt tilstede.

Etter måling, veiing og fotografering var det på tide å returnere frøken Conger tilbake til sunnmørske farvann. Med friske fraspark forsvant fisken ned i dypet på 1-2-3, enda raskere enn den hadde kommet opp bare noen minutter i forveien. Takk for nå - ser deg igjen neste år!

Etterpå ble skuldrene senket, og behovet for å fiske mer for kvelden forsvant. Erfaringsmessig er det store variasjoner mellom "fighter-evnen" til havålen, men dette var den villeste jeg har hatt med å gjøre så langt! Faktisk var denne ålen så spinnvill at jeg ikke hadde trua på at jeg i det hele tatt ville klare å få den opp til overflaten. Heldigvis tok jeg feil!

Med tanke på antallet kvelder jeg fikk fisket i Ålesund denne høsten, må jeg si meg meget fornøyd med å ha dyttet persen min et lite hakk oppover. Neste år er jeg forhåpentligvis tilbake, i mellomtiden har vi god tid til å pønske videre på noen spennende prosjekter vi såvidt har rukket å prate om.

tirsdag 3. desember 2013

Oppsummering havålsesongen 2013 del 1

Da har vi for lengst avsluttet fisket etter ålen for i år, så er vel på tide med en liten oppdatering.

Siden sist har jeg blant annet fått denne på 16500g og 169cm.


Samt denne på 20300g og 187,5cm.




Vi startet sesongen en god del tidligere enn vanlig i år, men totalt antall turer har ikke blitt i nærheten av fjoråret. Det har alikavel blitt en god del ål, men sesongen har blitt dominert av småål.
Totalt sett har det blitt 63 åler, hvorav jeg har fått 30, Thomas (Flem) 24 og resten fordelt på Christer og Karleif. Av disse var bare 13 over 10kg.

Regner med at det kommer noen ord fra Christer etter hvert om ålehalen han posta bilde av tidligere.


søndag 29. september 2013

Havål?

I og med at det kun var jeg som ikke hadde åpnet ålesesongen for året, bestemte jeg meg for å avlegge Ålesund et besøk for å få gjort noe med dette. Jeg og TB fant to ledige kvelder og jeg kunne bare pakke surfstengene i bilen og sette kursen sørover. Fisk skulle det bli begge kveldene, men den første kvelden skulle vise seg å bli skikkelig seig. Det tok flere timer før første run, men det ble til gjengjeld flere av dem i de par-tre timene som fulgte. Det som ikke hjalp på var at de skulle være veldig vanskelige å kroke, og fasit ble kun 2 fisker på land denne kvelden.

Kveld nr. 2 skulle derimot vise seg å bli betydelig bedre. Det ble mange run denne kvelden også, men til tross for at krokingsprosenten ikke var helt der den burde ha vært fikk vi lurt opp noen fisker. Når vi talte opp etter endt økt kom vi fram til at 8 havåler hadde kommet på land denne kvelden. Eller var det 9? Det klarte vi ikke å bli riktig kloke på. Vi hadde ved flere anledninger dobbeltrun denne kvelden, noe som bl.a. førte til at vi avkroket en av Thomas sine fisker på 12-13kg uten å få denne veid denne skikkelig. Slenger inn et bilde av en av mine fisker denne siste kvelde, en tass på 10,2kg.

10200g

Jeg har ennå ikke fått prøvd meg etter havålen her på Nordmøre, men håper å få til dette innen kort tid. De finnes tydeligvis i relativt stort antall her også, så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet en kveld eller to, og trosse høstmørket?

søndag 1. september 2013

Havålsesongen 2013 i gang

Da er vi godt i gang med en ny havålsesong og vi har allerede hatt noen turer.

På den første turen for sesongen testet vi en ny plass vi hadde sett oss ut i fjor når vi fisket på en kai like i nærheten. Siden det var en ny plass reiste vi tidlig avgårde så vi fikk gjort oss kjent der før det blei mørkt.
Etter hvert som det begynte å mørkne rigget vi opp to stenger hver, agna med fersk makrell og lempa dem ut. Så va det bare å sette seg ned å vente.
5 lange minutter seinere høres det en kjent lyd fra den venstre stanga til Thomas. Tilslaget satt og tidenes raskeste sesongstart var et faktum. I det jeg håver den, runner det også på ei av mine stenger og jaggu satt ikke den også. Etter en kreativ håving sitter vi med to havåla iløpet av de 6 minutta det var gått siden vi kasta ut agna. Dessverre var begge to relativt små så dem blei satt ut igjen uten veiing, men tipper de var i 3-4kgs området.

Det var tydeligvis aktivitet, så vi var kjapp med å agne opp på nytt, men før vi rakk å kaste ut igjen runnet det på nytt på Thomas sin andre stang. Også denne gangen satt tilslaget, men utifra bøyen i stanga og reaksjonen til Thomas var det tydelig at noe større var på gang. Var kjapt på plass med håven og etter en kjapp fight og en grei håving begynte vi å prate om mulig pers på Thomas.
Vekta viste 18100g og jeg kunne gratulere han med ny pers og ål nummer 3 for sesongen iløpet av knappe 15min.



Etter dette blei det stille ei stund, men en liten time seinere runnet det igjen hos Thomas. Dessverre så var denne en del mindre og ble derfor avkroka og satt ut igjen med det samme. Samtidig som Thomas holdt på med dette runnet det igjen hos meg. Kjente fort at det ikke var snakk om noe veldig stort, men større enn den forrige iallefall. Etter en kjapp fight landet Thomas den enkelt med håven. Vi estimerte den til rett over 10 kg og etter veiing kunne også jeg krysse av for årets første 10+ ål med denne på 10900g


Etter dette skjedde det lite ei stund, men rett før vi skulle gi oss ble det nok ett dobbeltrun, begge satt og to åla på ca 4 og 6kg fikk seg en kjapp tur på land for avkroking før dem fikk svømme tilbake.
Første turen var dermed unnagjort med ikke mindre enn 7 åla på land iløpet av 3 tima og nok en ny plass testa med suksess.

Vi har også hatt noen flere småtura hvor det har vært litt mindre aktivitet, med henholdsvis 3, 3 og 2 åla i området fra ca 3 til 8 kg.

søndag 14. juli 2013

Nok et forsøk etter lysingen

Forrige helg avtalte jeg og Thomas (Flem) at det var på tide med ei helg med fisking på Nordmøre, noe som skulle innbefatte forsøk etter både kveite og stor lysing. Værmeldingene ble bare verre og verre utover uka, og med meldinger om stiv til sterk kuling for lørdag og søndag så det mildt sagt veldig mørkt ut. Meldingene for fredag kveld var også langt fra optimale, men vi satset alt på at meteorologene tok feil. Det har jo skjedd før...

Planene om ei helg med fisking var redusert til en kvelds fiske, og det var lysingen som skulle til pers. Thomas har jo tidligere i år bikket 10kgs-grensa på Sunnmøre, men med de pluggene som svømmer rundt her oppe kan ikke ny pers være langt unna. "Problemet" er alle de under 10kg du må pløye gjennom før de virkelig store sitter på kroken.

Det var gledelig å se at vinden hadde løyet fra tidligere på dagen i det vi kom fram til båtplassen, og etter at utstyret var lempet om bord ble kursen satt mot plassen. Jeg sa til Thomas at den første lysingen skulle sitte på kroken innen 1min etter at agnet var på plass ved bunnen, noe som skulle vise seg å ikke bli noe problem for han.
Utover  kvelden ble det en rekke fine fisker med i alle fall 6stk over 6kg, hvor av tre av disse også bikket 7-tallet på vekta. Den største fisken for kvelden sto jeg for, med en ny forbedring av persen:

9200g
100cm

Desverre kom det ikke opp noen over 10kg på denne turen heller, men det som er sikkert er at tida for de største definitivt er nå - gytinga er nært forestående. Vi får se om det kanskje kan bli en tur eller to til dersom været blir bedre igjen..