Siden det var meldt en liten periode med roligere vind og uten regn i går bestemte jeg meg for å prøve meg en liten tur. Flem kunne ikke være med denne gangen, så jeg endte opp med å fiske aleine, noe som egentlig er langt fra optimalt under havålfisket, men om man forbereder seg godt og har sikkelig landingsutstyr går det nå greit.
Siden det bare skulle være en snartur valgte jeg ei kai i nærheten som det er greit å lande fisk på aleine sålenge det er flo, noe som passa godt i går.
Etter å ha fått lempa utstyret ut av bilen var jeg kjapp med å rigge opp ett par stenger og agnet som vanlig opp med heil makrell.
Deretter begynte jeg å legge klart alt av utstyr for landing, avkroking og veiing da det plutselig begynte å pipe på en velkjent måte i eine nappvarsleren. Var kjapt ute med å løfte stanga og kjente med det samme at det fremdeles var liv i andre enden så jeg sveiva opp forsiktig opp slakken i sena og smelte til med tilslaget. Igjen ble det full stopp halvveis i tilslaget og med et kontant svar i andre enden. Ålen gikk rett i revers med lange tunge drag som vanlig. Første halvminuttet gikk stortsett bare med til å stå å holde imot før jeg etterhvert fikk begynt å pumpe den innover, fremdeles med ganske mye motstand i andre enden og flere lange tunge drag utover. Etter hvert begynte den å nærme seg land og jeg begynte å bli veldig spent på hvilke størrelse den hadde da det ikke var noe ekstrem tyngde, men samtidig hadde den noen av de lengste og tyngste draga jeg har opplevd fra havål. Etter hvert såg jeg buken på den langt nede i mørket og kunne raskt konkludere med at den var stor, men ikke heilt så stor som jeg hadde håpt på.
Etter å ha fått den opp til overflata og latt den rase fra seg litt tok jeg fortommen i eine hånda og håven i andre og lente meg over kanten for å få lurt den inni håven. Fikk lirka håven under den og med et kjapt drag var den trygt i håven. Selv om dem er komt i håven har dem en fenomenal evne til å åle seg ut, så jeg var kjapp til å løfte den opp og få den opp i stampen med vann jeg hadde stående klar.
Etter å ha fått pakka ut vekta og tarert med en ny tom stamp løftet jeg den over og vekta stoppa på 20,96 kg. Fikk også lagt ut en presenning så jeg fikk målt og tatt noen kjappe bilde av den. Ikke heilt enkelt å få noe nøyaktig lengdemål aleine, men i de 2 sekunda den låg stille og utstrakt kom jeg frem til 185 cm og et rundmål på 57,5 cm.
For å få slippe den ut igjen så fort som mulig tok jeg meg ikke bryet med å prøve selvutløserbilde, så blei bare et enkelt bilde med metermålet i bakgrunnen.
Før jeg fikk agnet opp stangen igjen hadde jeg ett nytt run på den andre stangen. Også her var det grei tyngde, men skjønte fort at den ikke var av samme størrelse som den forrige. Så jeg sveivet den kjapt opp og fikk den i håven. Etter å ha veid den til 13,2 kg bestemte jeg meg for å sette den ut igjen med det samme for å prioritere å få ut igjen agna.
Igjen tok det ikke mange minutta før det runna på nytt og bare noen sekund seinere runna det på den andre stanga. Siden jeg sto med ei stang i handa valgte jeg bare å ta den først, kjente det var liv og smalt til med tilslaget. Det ble bom stopp, men desverre i en stein eller noe sant. Samtidig hadde runnet på andre stanga stoppet opp, så jeg bytta stang fort og ventet på å kjenne anntydninga til liv. Det tok sin tid og etter å ha ventet ei stund uten å kjenne nokke prøvde jeg meg på å løfte agnet for å se om noe hang på, men det kjentes alt for lett ut og etter å ha sveivet opp viste det seg at det aller meste av agnet var borte vekk.
Etter å ha slete av takkelet på stanga jeg satt fast og fått på nytt agn på begge stengerne skulle det ta ei stund før det skjedde noe mer, faktisk så lenge at jeg hadde begynte å pakke sammen utstyret. Dreiv å pakket sammen den første stangen da det igjen runnet på den andre stangen jeg fremdeles hadde ute.
Siden jeg var på plass med det samme satt tilslaget greit, men også denne kjente jeg med det samme ikke var i nærheten av den første, så sveivet den greit inn og fikk lempet den i håven. Også denne var rundt den samme størreslen som den på 13,2 kg, muligens litt mindre, men siden vekta allerede låg i bilen fikk den seg bare en kjapp tur på land for avkroking.
Den siste var forøvrig havål nummer 50 for sesongen, så begynner å bli noen på oss i år.
