Siden jeg flyttet fra Sunnmøre i fjor vår, har jeg hele tiden lengtet tilbake til Ålesund og fiskeplassene der. Torskefisket på vinteren (Borgundfjordfisket) er jo et kapittel for seg selv, og jeg fikk også i år sneket meg med et par turer i båten til Flem. Disse resulterte i voldsomme mengder med nydelig matfisk i fine størrelser, og persen ble løftet et lite hakk nærmere 20kg-grensa. Før sesongen hadde jeg forhåpninger om at 20kgs-grensa skulle være overkommelig. Det "irriterer" meg at jeg ennå ikke har fått hull på denne byllen, men i løpet av kommende vinter må det vel la seg gjøre å komme på "riktig" side av 20kgs-merket?
Det jeg derimot ikke turte å ha forventninger om før havålsesongen i år, var at jeg skulle klare å dra opp en større fisk enn persen min 2010. Jeg visste at antall turer ville bli svært begrenset, og med tanke på antallet småål T&T startet sesongen med var troa på storfisk "så där". 2012-sesongen ble jo en fiasko for min egen del - én helgetur, kun noen småål samt en drøss tapte tackler og fisk. Sesongen 2012 ble likevel reddet for min del kvelden jeg håvet Karleif sin (til nå) livs fisk - kanskje særlig i det øyeblikket vi opplevde at 25kgs-vekta ble bunnet, og jeg måtte be Karleif lete fram den større vekta fra bagasjerommet. Dette øyeblikket vil jeg nok huske lenge - ikke minst pga. rogalendingen som virkelig sto igjen med fiskeskjelven etter at ålen hadde sparket i fra og søkt mot dypere vann igjen!
25 100g muskler (Karleif, 2012).
Karleif sin fisk føyde seg inn i rekken på en etterhvert godkjent liste med 20kg+ fisk. Det er lite tvil om at Ålesund har et enormt potensiale når det gjelder stor havål, og det er ikke foruten grunn at vi har satt et mål om at vi skal klare å fange havål på over 40kg her. Et hårete mål vil kanskje noen påstå, men vi har trua!
Jo, tilbake til havålsesongen 2013. En kveld jeg og Thomas (B) satt godt plantet ved tripodene våre og ventet på 40+ ålen, runnet det i et jevnt og fint tempo på en av stengene mine. Vi hadde allerede dratt noen åler for kvelden, og det var liten tvil om at det tydeligvis var flere åler som var sultne. Jeg røsket stangen ut av poden, stilte meg til i "fight position", reiv ut litt mer snøre fra baitrunneren og slo over spolen... -Jo, den var fortsatt der. Jeg sveiver lina helt stram og gir et tilslag som hadde vært nok til å rykket en sunket sjark på land - på direkten! Det svarer kontant i den andre enden - fish on, kampen er i gang!
Jeg kjenner umiddelbart at dette ikke er snakk om et lite slips, dette lignet mer på bestemora sjøl! Jeg setter hardt mot hardt, fisken svarer med å ta line.. Enda mer line.. Den stanger, slår og vrir seg. Ikke F... om den vil være med opp frivillig! Thomas blir stående og måpe, og konkluderer entusiastisk "DINNA E STOR!" mens han leter fram håven og gjør seg klar. Jaggu faen er den stor!!
Snella er fra før av nesten låst, men jeg sliter fortsatt med at fisken tar sene. I og med at jeg ikke har fått løftet fisken noe særlig opp fra bunnen, men ender opp med å dra den sakte innover mot meg, langs bunn, tenker jeg at her får det bære eller briste. Får ålen tak i noe på bunnen med "halen" sin er løpet som oftest kjørt. Jeg vrir derfor bremsa flere klikk mot høyre, mange flere enn jeg er komfortabel med. Skal fisken opp er jeg avhengig av å få løfta den! Fisken hadde ikke tenkt å gi seg, og turer på hele veien inn mot land. Jeg kjenner jeg virkelig begynner å bli nervøs når den nærmer seg kanten et lite stykke ut fra land, tørr ikke engang tenke på hva som skjer hvis...
I lyset fra hodelyktene våre skimter vi etterhvert en skapning som kommer mot oss i fra dypet, og den er svær! Thomas blir med ett nervøs for om det i det hele tatt går og få denne i den enorme håven han står og holder, men vi må jo prøve. Etter noen nervepirrende sekunder med et basketak inne ved land, "kryper" ålen i revers og ned i nettet på håven. Lettelse!
Jeg blir stående og holde på fisken i håven, mens Thomas finner fram en svær stamp, presenning, vekt, metermål og kamera. Etterhvert får vi byksa fisken over på presenningen og målt den...
Lengre enn meg selv...
Det regnet godt denne kvelden, og Sunnmørsbunaden var på. Et dårlig utgangspunkt for den som skal ta bilder i mørket, med tanke på blitz og oljehyre, men et enda dårligere utgangspunkt for den som skal forsøke å holde opp en spinnvill, slimete fisk på over 2m! Etter mange forsøk - og et tilfelle der jeg faktisk ble stående og holde fisken helt loddrett i noen sekund (synd vi ikke fikk bilde av dette!), fikk jeg på et vis presentert fisken for kamera:
Ny pers?
Vi var begge meget spente når vi skulle veie fisken. Forhåpningene for ny pers var absolutt til stede, forhåpninger om ny fisk øverst på storfisklista var også til stede... Når vekta stabiliserte seg på 28 720g kunne jeg likevel ikke påstå annet enn at jeg var jævlig fornøyd! Ny pers med en margin på knappe 2kg, og et lite stykke nærmere målet... Det var en fisk i godt meget godt hold, men med sine 205cm er potensialet for å overstige megaål-grensa på 30kg absolutt tilstede.
Etter måling, veiing og fotografering var det på tide å returnere frøken Conger tilbake til sunnmørske farvann. Med friske fraspark forsvant fisken ned i dypet på 1-2-3, enda raskere enn den hadde kommet opp bare noen minutter i forveien. Takk for nå - ser deg igjen neste år!
Etter måling, veiing og fotografering var det på tide å returnere frøken Conger tilbake til sunnmørske farvann. Med friske fraspark forsvant fisken ned i dypet på 1-2-3, enda raskere enn den hadde kommet opp bare noen minutter i forveien. Takk for nå - ser deg igjen neste år!
Etterpå ble skuldrene senket, og behovet for å fiske mer for kvelden forsvant. Erfaringsmessig er det store variasjoner mellom "fighter-evnen" til havålen, men dette var den villeste jeg har hatt med å gjøre så langt! Faktisk var denne ålen så spinnvill at jeg ikke hadde trua på at jeg i det hele tatt ville klare å få den opp til overflaten. Heldigvis tok jeg feil!
Med tanke på antallet kvelder jeg fikk fisket i Ålesund denne høsten, må jeg si meg meget fornøyd med å ha dyttet persen min et lite hakk oppover. Neste år er jeg forhåpentligvis tilbake, i mellomtiden har vi god tid til å pønske videre på noen spennende prosjekter vi såvidt har rukket å prate om.
