Siden disse turene i november i fjor har vi sett fram til denne høsten og fortsettelsen av jakten på den mystiske havålen. Tanken med denne bloggen er å holde den oppdatert gjennom høsten etterhvert som vi får tid og mulighet til å tilbringe høstkveldene med fiskestenger ved sjøen. Vi innser vel at snittstørrelsen vi hadde på turene i november i fjor kommer til å falle en god del, men for å ha noe å strekke oss etter har vi satt et mål om å få havål over 40kg - og aller helst fra land. Det er ikke tvil om at de fins uti der!
Thomas sin rekordål ble tatt med til Atlanterhavsparken (Ålesund akvarium) hvor den svømte rundt i et akvarie til den strøyk med i påska i år - noe som trolig skyldtes at den hadde blitt klar for gyting. Uansett, når vi fikk opp ålen av tanken var vi selvfølgelig spent på om vekta hadde forandret seg. Litt forandring hadde vi ventet, men at den skulle veie 40 550g hadde ingen av oss trodd! Faktisk så vi på dette som så usannsynlig at vi veide den på flere vekter, og alle disse ga samme resultat. En teori på denne vektøkningen er igjen gyteforberedelsene - at rogna hadde svulmet opp ved at den har trukket til seg vann (havålene har enorme mengder med rogn). Fisken ble frosset ned i påvente av at jeg skulle dissekere den og ta prøver. Desverre har jeg ikke fått gjort dette enda, men satser på å få sett på det snarlig.
Legger ved et par bilder av de to største fiskene vi landet i fjor - måtte disse rekordene bli slått i år!
Thomas med rekordfisken på 211cm/32 850g
Meg med min største; 197cm/27 000g
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar