tirsdag 4. oktober 2011

Co-co-co-cooooooooonger!


Drøyt to uker nå uten turer etter ålen fant vi ut at det var på høy tid at vi forsøkte oss igjen. I mørket rigga vi oss til med to stenger hver og fersk småmakrell – pir, som enkelte fra grisgrente strøk ville kalt det, til agn. Det tok vel en time før den første ålen var kroket, og jeg var den heldige. Det var brukbart med tyngde og ålen var ivrig, men veide kun inn til 6,90kg.

I tiden etter den første fisken kroket vi begge hvert vårt beist som klarte å slite sjokkfortommene våre etter mye nykking nedi dypet, før jeg igjen skulle være den utvalgte. Denne virket mye tyngre enn foregående fisk på land, om enn ikke like “gal” – ihvertfall ikke før den fikk se håven… Etter en del kåling med å få (den motvillige) fisken i håven kunne jeg trekke på smilebåndet og sette stanga fra meg. Avkroking og veiing ble unnagjort før jeg kunne begynne arbeidet med å prøve å holde opp ålen for bildetaking.

En skikkelig kraftig plugg som trakk vekta ned til 14,04kg. Etter mange forsøk lot den seg avbilde før den sparka fra i vannet og gled utover mot dypet igjen.

Det var dog tydelig at det var flere sultne fisker... Etter å ha hatt to run som ikke resulterte i fisk dro jeg inn agnet for å sjekke at alt var i orden. Det var det, og etter å ha supplert med litt ekstra makrell var det nok en gang på vei ned mot bunnen. Bunnen ble nådd og jeg begynte etter hvert å stramme opp snøret. Akkurat etter å ha strammet opp og slått over baitrunneren ser jeg to nykk i stanga – tar opp stanga og gjør meg klar. Jo visst, den la på svøm – tilslaget ble gitt og et ekstremt svar lyder fra fisken i andre enden! Her skulle jeg tydeligvis få måle krefter… Når armene akkurat har rukket og blitt fylt med melkesyre skimter vi en lang fisk som sklir inn mot Thomas, som står klar med håven. Det skulle ikke bli enklere å håve denne fisken, som virket hakket større enn den forrige. Thomas er heldigvis en habil håver og sørger for at jeg nok en gang kan trekke på smilebåndet i det fangsten er berget.



Joda, litt større var den. Vi har egentlig droppet å prøve å ta lengden på ålene vi får (det er nærmest klin umulig med en vilter ål på langt over meteren), men gjør et forsøk på denne. Den er ca. 170cm lang og vekta stopper på 16,70kg.

Unnskyldte meg for den ufine oppførselen til Thomas før det det nok en gang “runner” på klassisk ålevis fra en av stengene mine. Denne var også vilter som få og ville ikke inn på land uten og først gi litt motstand. Etter mange nykk og stjeling av litt sene fra snella kom den omsider inn mot oss, og Thomas, som virkelig begynner å få dreisen på dette, kan føre den oppi håven med stø hånd. Litt mindre enn de foregående og en mye slankere kroppsbygning. 8,86kg var likevel helt greit – selv om jeg kanskje helst skulle sett at Thomas hadde fått denne. Men samtidig står jo han oppført med norgesrekorden på arten, så han får vel tåle såpass!

Det begynner å bli seint og vi snakker om å gi oss om ikke så altfor lenge. Mens vi sitter og skuer utover ser jeg at tuppen på den ene stanga til Thomas bøyer seg forsiktig nedover et par ganger, og i det jeg sier i fra lyder tonene fra nappvarsleren hans som vitner om riktig art. Tilslaget blir gitt og fisken svarer kontant! Thomas forsikrer om at dette også er en grei fisk mens jeg gjør meg klar med håven. I det vi får lurt den inn i håven eksploderer det fra fisken og vi blir klissvåte av vannet den sparker opp på oss! Vi anslår den til knappe 10kg i det vi skal avkroke den. Ålen var fortsatt i hundre og gjorde sitt beste for å unnslippe oss. Det skulle den også klare – den klarte å åle seg over kanten på håven mens Thomas sto med kroken i tanga. I det ålen vrir seg slipper krokfestet og fisken åler seg utover i vannet. Vi fikk ikke veid den, men skitt au – de virkelig store har vi jo enda til gode å få i år!

Med fem x havål på land kaller vi det en tur og avslutter for kvelden. Vi ser ikke bort i fra at det kanskje kan bli et par turer til før jula er her…

tirsdag 20. september 2011

Flere skulle det bli...

Dagen etter turen med 5 havåler på land dro jeg og Thomas tilbake. Vi (eller jeg) hadde bestemt oss for ikke å fiske langt utover natta ettersom jeg skulle på jobb dagen etter, men de tre fisketimene vi hadde til rådighet ga iallefall uttelling. Ikke fullt så mye action som dagen i forveien, men ikke langt i fra. Totalt tre fisker kom på land, én på meg og to på Thomas. Ingen store i dag, den største bare 6660g:


Når stengene pakkes ned utpå kvelden kan vi altså telle 8 havåler på disse to kveldene, må vel nesten kunne kalles godkjent det. Det blir ikke mulighet for flere turer på noen dager nå, men satser på å komme sterkt tilbake om ikke lenge...

mandag 19. september 2011

Havålsesongen 2011 erklært åpnet!

På grunn av en litt hektisk start på høsten for min del her i Ålesund hadde jeg fram til helga ikke hatt mer enn to turer etter havålen. Den første turen ble veldig kort grunnet snellekluss og mye sliting, men på den lille tiden jeg var der hadde jeg et "ålerun".
Tur nr. to ble tatt mandag for ei uke siden sammen med en fiskesjuk kollega som hadde lyst til å måle krefter med havålen. Turen ble lagt til en plass jeg og Thomas så oss ut allerede for to år siden, men enda ikke hadde fått prøvd. Det skjedde ikke mye på turen, ekkel bunn (slik det er på de fleste havålplasser) medførte sliting av mange tackler og søkker. Jeg fikk likevel kontakt med fisk, trolig riktig sort, men krokfestet glapp bare 10m fra land. Uansett ikke rekordstørrelse, men det hadde jo vært artig og fått bekrefta at plassen leverte.

Værmeldingene for helga i forrige uke var gode nok til at Thomas tok turen ned fra Trondheim med havål i blikket. Thomas stilte med fersk makrell som agn og sammen tok vi årets første "skikkelige" havålsatsing fredags kveld. Sett bort fra to "ålerun" som ikke resulterte i fast fisk fikk makrellagnene ligge stille i omlag halvannen time før havålene begynte å røre på seg - og jeg kan åpne havålkontoen for 2011 med en liten tass på på 3700g. Og etter denne fisken skulle det gå slag i slag! Jeg skulle nemlig også få gleden av å kroke kveldens andre havål, og denne hadde kreftene jeg hadde lengtet etter i seg! Etter en adrenalinfyllt kamp kan Thomas etter litt om og men håve fisken som vi anslår til 15+! Samtidig med at Thomas prøver å få lurt denne ålen inn i håven lyder en kjent melodi fra nappvarsleren hans - og etter ålen er sikra løper han bort og får kroka fisken! Nesten dobbeldrilling altså! Vi har ikke andre valg, så når Thomas sin fisk kommer inn mot land må vi rett og slett håve den også i samme håven som fisken min ligger og samler krefter i! Den er full av krefter men ikke riktig så stor som fisken som allerede ligger i håven. Flaks Thomas kjøpte seg skikkelig håv foran denne sesongen...

Når vi pakker sammen utstyret på slutten av kvelden har vi hatt 5 havåler på land, 3 av dem tok mine agn - 2 tok Thomas sine. Ålene vi hadde i håven samtidig ble dessuten de største for oss begge denne kvelden:



161cm med muskler dro vekta ned til 15 700g!
Fisken var bare 3cm lengre enn den jeg fikk på 12 200g i fjor, 
men denne var betydelig kraftigere.


7480g er heller ingen dårlig start på sesongen!

Havålfiske på Sunnmøre...

På tampen av fjoråret løsnet det virkelig for oss i jakten på havålen. Allerede på første tur på en ny plass fikk vi opp flere havåler med en brutal fisk på 27 000 gram i topp! I dagene som fulgte fant mange flere åler veien opp på land, tre av dem over den magiske 20kg-grensa. Lite gjorde det for Thomas at jeg hadde fått de tre største når han på den siste turen fikk et skikkelig "napp" - 32 850g fordelt på 211cm var mer enn nok til å komme seg inn på den offisielle norgesrekordlista for sportsfiske!

Siden disse turene i november i fjor har vi sett fram til denne høsten og fortsettelsen av jakten på den mystiske havålen. Tanken med denne bloggen er å holde den oppdatert gjennom høsten etterhvert som vi får tid og mulighet til å tilbringe høstkveldene med fiskestenger ved sjøen. Vi innser vel at snittstørrelsen vi hadde på turene i november i fjor kommer til å falle en god del, men for å ha noe å strekke oss etter har vi satt et mål om å få havål over 40kg - og aller helst fra land. Det er ikke tvil om at de fins uti der!

Thomas sin rekordål ble tatt med til Atlanterhavsparken (Ålesund akvarium) hvor den svømte rundt i et akvarie til den strøyk med i påska i år - noe som trolig skyldtes at den hadde blitt klar for gyting. Uansett, når vi fikk opp ålen av tanken var vi selvfølgelig spent på om vekta hadde forandret seg. Litt forandring hadde vi ventet, men at den skulle veie 40 550g hadde ingen av oss trodd! Faktisk så vi på dette som så usannsynlig at vi veide den på flere vekter, og alle disse ga samme resultat. En teori på denne vektøkningen er igjen gyteforberedelsene - at rogna hadde svulmet opp ved at den har trukket til seg vann (havålene har enorme mengder med rogn). Fisken ble frosset ned i påvente av at jeg skulle dissekere den og ta prøver. Desverre har jeg ikke fått gjort dette enda, men satser på å få sett på det snarlig.

Legger ved et par bilder av de to største fiskene vi landet i fjor - måtte disse rekordene bli slått i år!

Thomas med rekordfisken på 211cm/32 850g
Meg med min største; 197cm/27 000g